Lekerotasjon: trenger barnet egentlig færre leker?

Lekerotasjon har blitt et stadig vanligere begrep blant småbarnsforeldre. På sosiale medier kan det nesten høres ut som om den riktige lekehylla består av noen få nøye utvalgte leker som byttes etter en fast plan. Men trenger barn egentlig lekerotasjon? Hvor mange leker bør stå fremme? Og er det noen leker det kanskje ikke gir like mye mening å rotere?

Som med mye annet innen foreldrelivet er svaret mer nyansert enn det kan virke på Instagram.

Det finnes noe forskning som tyder på at mange tilgjengelige leker samtidig kan påvirke hvordan små barn leker. Det betyr likevel ikke at alle barn bør ha fire leker på hylla, at lekene skal byttes hver mandag eller at det finnes én riktig måte å organisere leker på.

For oss er lekerotasjon først og fremst et praktisk verktøy. Ikke en regel.

Hva er lekerotasjon?

Lekerotasjon betyr ganske enkelt at ikke alle lekene barnet eier er tilgjengelige samtidig. Noen står fremme, mens resten oppbevares et annet sted. Når barnet mister interessen for enkelte av lekene, kan noen legges bort og andre tas frem igjen.

Hvor ofte dette gjøres, og hvor mange leker som skal være tilgjengelige, finnes det ingen fasit på. Vi foretrekker egentlig å se på barnet fremfor kalenderen.

Hvis barnet leker lenge og variert med lekene som står fremme, er det ikke nødvendigvis noen grunn til å endre noe. Men hvis lekehylla stadig tømmes utover gulvet uten at barnet egentlig kommer i gang med lek, barnet raskt hopper videre fra én ting til den neste, eller mange gode leker nesten aldri blir lagt merke til, kan det være interessant å prøve å redusere mengden som er tilgjengelig.

Hva sier forskningen om færre leker?

Det finnes overraskende lite forskning på lekerotasjon som et konkret system. Vi kan derfor ikke si at forskning viser at foreldre bør rotere leker, eller at det finnes et bestemt antall leker som er best.

Det finnes likevel forskning som støtter deler av tankegangen bak lekerotasjon: I en studie ble 36 små barn observert mens de lekte i to forskjellige situasjoner. I den ene situasjonen hadde barna fire leker tilgjengelig. I den andre hadde de seksten. Da barna hadde fire leker tilgjengelig, brukte de lengre tid på hver enkelt leke og utforsket lekene på flere forskjellige måter.

Det er et interessant funn, men det er viktig å ikke trekke større konklusjoner enn studien faktisk gir grunnlag for. Den viser ikke at fire leker er det optimale antallet. Den viser heller ikke at barn som har mange leker hjemme utvikler seg dårligere, eller at alle familier bør begynne med lekerotasjon. Det den derimot antyder, er at mengden som er tilgjengelig på én gang kan påvirke hvordan små barn fordeler oppmerksomheten sin.

Og akkurat der synes vi lekerotasjon kan være et nyttig verktøy.

Færre leker betyr ikke nødvendigvis færre muligheter

Det kan være lett å tenke at et barn får mer å leke med dersom hele lekesamlingen står tilgjengelig samtidig. Men flere ting å velge mellom betyr ikke automatisk mer variert lek.

Når barnet stadig får øye på noe nytt, kan oppmerksomheten flyttes videre før leken med det første leketøyet egentlig har fått utvikle seg. Ved å gjøre litt mindre tilgjengelig kan det bli enklere å oppdage nye muligheter i det barnet allerede har foran seg.

Hvilke leker egner seg godt til lekerotasjon?

En del leker har en forholdsvis tydelig aktivitet eller oppgave. Et puslespill skal settes sammen. I en putteeske skal barnet finne riktig åpning til riktig form. På en bilbane følger bilen en bestemt bane. Dette betyr absolutt ikke at slike leker er dårligere. Tvert imot kan mer målrettede aktiviteter være fine arenaer for blant annet problemløsning, prøving og feiling, finmotorikk og hånd-øye-koordinasjon. Men aktiviteten er relativt definert.

Når barnet har løst det samme puslespillet svært mange ganger eller interessen for putteesken har falt, kan dette derfor være fine produkter å legge bort en periode. Når leken kommer tilbake noen uker senere, kan barnet møte den med ny interesse eller kanskje med ferdigheter som har utviklet seg siden sist. Det er denne typen leker vi først og fremst ville vurdert å rotere.

Åpne leker kan være grunnstammen i lekehylla

Åpne leker fungerer annerledes fordi leketøyet i mindre grad bestemmer hva barnet skal gjøre. En byggekloss er bare en byggekloss helt til barnet gir den en funksjon. Den kan bli en del av et tårn, en garasje, et fjøs, en telefon, et kakestykke eller et gjerde rundt dyrene. Det samme gjelder blant annet stableregnbuer, byggeelementer, dyr, figurer og åpne tekstiler. En stableregnbue kan brukes til å stable med når barnet er lite. Senere kan den bli tunnel til biler, inngjerding til dyr, bro mellom to byggverk eller en del av en helt annen rollelek.

Det er nettopp derfor vi er forsiktige med å behandle alle leker likt når vi snakker om lekerotasjon. Noen leker fungerer nesten som aktiviteter. Andre fungerer mer som byggesteiner som barnet bruker til å skape aktiviteten selv.

Vårt enkleste prinsipp er derfor: Roter aktivitetene. Behold byggesteinene.

Det er selvfølgelig heller ingen absolutt regel. Dersom byggeklossene har stått urørt i flere måneder, kan de også godt få en pause. Poenget er ikke at bestemte produkter må være tilgjengelige hele tiden. Poenget er å se på hvordan barnet faktisk bruker dem.

Når kan lekerotasjon være verdt å prøve?

Vi ville særlig vurdert det dersom barnet har så mye tilgjengelig at mange leker nesten forsvinner i mengden. Det samme gjelder hvis barnet hovedsakelig drar alle lekene utover gulvet, raskt flytter seg videre mellom aktiviteter eller ser ut til å ha mistet interessen for store deler av lekehylla. Da trenger løsningen ikke nødvendigvis være en ny leke.

Først kan det være verdt å prøve å fjerne noen. Legg bort de tingene som ikke har vært brukt på en stund, behold et utvalg barnet faktisk bruker, og hent gjerne frem noen gamle favoritter som har vært ute av syne. Noen ganger skal det overraskende lite til før en gammel leke plutselig blir interessant igjen.

Når bør du ikke rotere?

Hvis barnet fortsatt er dypt opptatt av en bestemt leke eller aktivitet, ville vi ikke fjernet den fordi et system sier at det er på tide å bytte. Lek kan utvikle seg over lang tid. Et barn kan bygge med de samme klossene igjen og igjen, men det betyr ikke nødvendigvis at leken står stille. Måten barnet bygger på, historiene rundt byggingen og hvordan andre leker trekkes inn kan utvikle seg betydelig.

Det samme gjelder favorittleker og trygghetsobjekter. En bamse eller koseklut barnet bruker for trygghet bør naturligvis ikke forsvinne som en del av et tilfeldig rotasjonssystem. Lekerotasjon skal gjøre lekemiljøet enklere og mer oversiktlig. Ikke ta bort noe barnet fortsatt har stor glede eller trygghet av.